Venstre bilde. Fra venstre: lunnekrok, Fellemester, vanlig brytejern og teleskopisk trampejern.
Høyre bilde. De samme redskapene, men Fellemester og brytejernet ses fra siden, og det teleskopiske trampejernet er skjøvet sammen. Foto: Leif Erik Kluftødegård.
Det er 10 instruktører som har hatt jernet til utprøving, og alle bruker normalt et vanlig trampejern (Victor eller tilsvarende teleskopisk jern). Noen (6 stk) bruker i dessuten et langt brytejern for tyngre løft, og noen (6 stk) bruker i tillegg hydraulisk flaskejekk. 3 bruker kiler, og en bruker et "dobbeltlabbet" Husqvarna brytejern med utveksling som nå er ute av produksjon.
Testerne fylte ut et avkryssingsskjema med 19 punkter, og gav i tillegg egne kommentarer til jernets funksjon.
Resultat av prøvinga
Dette er et sammendrag av svarene gitt i skjemaene. I tillegg er eventuelle kommentarer fra testerne tatt med.
1. Utforming av bryteplata
Svarene fordeler seg noen lunde likt fra bra til meget bra.
:
2. Bryteplatas tykkelse i forhold til sagsnitt
Halvparten svarte noe dårlig, resten bra, meget og svært bra.
Kommentarer:
De som bruker smale kjeder (f. eks. Oregon Micro-lite) må gjøre sagsnittet grøvre for å få inn plata. Dersom sagsnittet utvides for mye, kan imidlertid treet bli hengende bakpå. En av prøverne har gjort plata litt tynnere ytterst.
3. Bryteplatas gripeevne
Svarene fordeler seg på meget bra og bra.
Kommentarer:
Platas overflate er så aggressiv at mye av krafta i tråkket går med til å vri treet. Kunne rillene oppå vært utført slik at plata glir lettere i skaftets retning?
4. Hekteboltens utforming og funksjon
Svarene fordeler seg med halvparten bra, resten har ulikt syn.
Kommentarer:
Mange ønsker at den settes på andre sida ("utsida"), pga. at den noen ganger gjør det litt vanskelig å få til god plassering av jernet, og at det i en del tilfeller kommer bort i stammen ved nedtråkking.
5. Hvordan er jernet å trå på
Ikke noe entydig, svarene fordeler seg fra noe dårlig til svært bra.
Kommentarer:
En må være forsiktig når den går opp på jernet fordi det kan lett gli ut hvis en får litt skjevt trykk. Spesielt på frossen ved og seinvokst furu. Skarpere riller i bryteplata kan hjelpe. Trinna kunne også hatt litt bedre gripemønster/tagger.
For de som er småvokst, er det litt vanskelig å komme opp på jernet, og det er litt problematisk å holde tak i treet.
6. Farge i forhold til gjenfinning
Kommentarer:
De fleste synes svært bra, men enkelte er mindre fornøyd.
7. Hvordan er jernet å ha med/bære
Flesteparten synes bra til meget bra.
Kommentarer:
Det må bæres med på samme måte som et langt brytejern. En synes at det er for tykt til at det er godt å bære, og foreslår at det settes på ei bøyle i balansepunktet på undersida som så kan fungere som bærehandtak.
8. Funksjon ved innsetting i hovedskjær
Svarene fordeler seg fra noe dårlig til bra.
Kommentarer:
Det blir litt trangt når en bruker smale kjedetyper.
9. Funksjon ved nedtråkking
Jevn spredning fra noe dårlig til svært bra.
10. Tilpasning ved ulik helling
De fleste svarene sier bra.
11. Innvirkning på behov for snømåking
De som har hatt en del snø, svarer bra til meget bra.
12. Jernets effektivitet ved felling av :
- middels trær (0,2 - 0,5 m3)
De fleste svarer bra.
- store trær (0,5 - 1 m3)
De fleste svarer meget bra
- ekstra store trær (større enn 1 m3)
Nesten alle svarer meget bra.
Kommentarer:
På svært tunge trær, og spesielt ved løs ved, blir anleggsflatene for små, slik at plata presses inn i veden og løftehøyden blir for liten. I slike tilfeller kunne bryteplata hatt større flate, men da ville jernet bli dårligere egnet i andre situasjoner.
- middels trær (0,2 - 0,5 m3) som heller bakover
Flertallet svarer meget bra.
- store trær (0,5 - 1 m3) som heller bakover
Svarene fordeler seg fra bra til meget bra.
- ekstra store (større enn 1 m3) som heller bakover
Her svares det noe dårlig til meget bra.
13. Bruk sammen med krok til snuing av stammer
Svarene fordeler seg fra noe dårlig til bra.
14. Ved bruk i bratt terreng
Svarene fordeler seg fra noe dårlig til bra.
Kommentarer:
Ved felling i bratt terreng, blir det langt ned til bakken når jernet må settes inn på nedsida. Her kunne det vært ønskelig at vinkelen mellom plata og skaftet var slik at skaftet ble flatere.
15. Ved felling i motbakke
De fleste svarer bra.
16. Sikkerhet ved felling
De fleste svarer meget bra.
Kommentarer:
Jernet kan gli ut ved skjevt trykk. Det kan innebære en sikkerhetsrisiko fordi en kommer ganske høyt over bakken. Spesielt i bratt terreng. Et annet problem er det at den som står på jernet, kommer så høyt at en når opp i treets kvister med hode og skuldre. Dette er kvister som sitter så høyt at det ikke er forsvarlig sikkerhetsmessig å sage de av på forhånd.
17. Vurdering i forhold til langt brytejern
Svarene fordeler seg fra bra til meget bra.
Kommentarer:
Nokså jevnbyrdig med hensyn til løftekapasitet. Fellemester har noe lettere for å bli presset inn i veden (jfr spm. 12).
Fellemester er bedre ved felling i motbakke. Et langt brytejern vil i slike tilfeller bli stående for høyt, spesielt for kortvokste personer.
18. Ergonomisk vurdering av jernet
Svarene fordeler seg omtrent likt på bra og svært bra.
19. Totalvurdering av Fellemester
De fleste svarer bra til meget bra, resten svært bra.
Kommentar: Trampejernet er revolusjonerende bra.
Forslag til
endringer.
Testerne har kommet med en del forslag til endringer/forbedringer:
· litt tynnere bryteplate for at den skal være lettere å sette inn
· kunne rillene oppå vært utført slik at plata glir lettere i skaftets retning slik at det
ikke en stor del av krafta går med til å vri treet
· skarpere riller i plata kan hjelpe mot at jernet glir ut
· sette hektebolten på andre sida
· vridd skaft i forhold til plata
· trinnene kunne hatt litt bedre gripemønster/tagger.
· bøyle i balansepunktet (på undersida) som så kan fungere som bærehandtak
· bryteplate med større flate for tunge trær og løs ved
· ved felling oppover er det ønskelig at vinkelen mellom plata og skaftet var slik at
skaftet ble flatere
Sammendrag
Fellemester er et solid bygget trampejern. Jernet kan brukes på alle tredimensjoner, men kommer først og fremst til sin rett ved store dimensjoner. Siden jernet er såpass stort og tungt, vil mange foretrekke et lite trampejern på mindre/normale dimensjoner.
Fellemester synes å gi like god løftekraft som et ekstra langt brytejern, sjøl om den er vesentlig kortere. Ergonomisk er det mye bedre å bruke et trampejern i stedet for brytejern. Ofte er kun kroppstyngden nok til å bryte treet over ende. Når en person på 80 kg trår på jernet, får en ei "gratis" brytekraft på rundt 800 kp. Etter hvert som jernet tråkkes ned til skaftet er horisontalt, øker også momentet, ved at den horisontale avstanden som personens tyngde virker på, blir lengre. I tillegg blir den horisontale avstanden mellom anleggspunktene på bryteplata mindre. Begge disse forholdene gir økende brytekraft helt til skaftet er horisontalt.
Som trampejern har det også sine fordeler ved felling i motbakke, og det krever
vanligvis mindre snømåking rundt treet for å få plassert et trampejern i forhold til et brytejern.
Jernet kan også kombineres med lunnekrok, slik at det fungerer som vendehake.
Sjøl om jernet er meget bra, kan det kanskje bli bedre. Dersom det er styrkemessig forsvarlig, kunne bryteplata vært litt tynnere. Rillene oppå bryteplata bør være minst like skarpe, men kanten på plata kunne vært mindre skarp, slik at det lettere kan gli i skaftets retning. Ved at bryteplata henger i enden på rotstokken, går mye av krafta til å vri treet ved nedtråkket.
Trinna og "platået" på enden av skaftet burde være gjort mer sklisikre, f eks med tenner/hakk.
Siden jernet er såpass tykt, ville det vært en fordel om det hadde en bærehank på balansepunktet (på undersida).
Hektekroken kunne med fordel vært plassert på motsatt side.
Dersom skaftet var vridd litt i forhold til bryteplata, ville det være mindre sjanse for å trå ut jernet ved nedtråkket.
Endringer etter at testen ble utført
Etter at testen ble utført er det gjort følgende endringer:
- Bryteplata er gjort så tynn som det er mulig uten at den blir for svak. Ytterst er den
nå 7 mm og inne ved skaftet er den 8 mm.
- For at mindre kraft skal gå med til å vri treet, er avslutningen på bryteplata og rillene
endret.
- Hektebolten er endret slik at den kan trekkes ut ved bruk.
- Skaftet er vridd litt i forhold til bryteplata, slik at tråkket kommer i balansepunktet på
bryteplata.
- Det er gjort forbedringer som gjør at jernet er mindre glatt å trå på.
- Kan leveres med bryteplate på begge sider med et tillegg i prisen på kr 100,. + mva.
Fellemester koster kr 500,- + mva og frakt og kan bestilles direkte hos produsenten.
|
